torsdag 26. juni 2008

Nestekjærlighet. . .

Igår kveld skulle jeg kjøre en bekjent opp til ei venninne. På veien så jeg plutselig en gammel mann ligge på fortauet med hodet ned mot bakken. Jeg utbryter: "det ligger en mann på bakken der". Vi må stoppe!
Hun som sitter på sier: "Nei ikke stopp, det er sikkert en uteligger".
Ikke stoppe? sa jeg undrende?
Vi må jo stoppe uansett! Han kan jo ha skadet seg eller fått et illebefinnende!
Ikke misforstå meg...Hun som satt på er ei god jente, med et godt hjerte! Men hun har alltid vært redd for rusmisbrukere. Vet ikke hvorfor. Ingen har noengang gjort henne noe, men det er vel frykten for det ukjente.

Vi stoppet og jeg skynte meg ut av bilen.
Fra andre siden løper en ung mann av utenlandsk opprinnelse også mot mannen. Han hadde sett ham falle..., og kom løpende.
Den gamle mannen hadde stupt, men husket ikke hva som hadde skjedd. Han blødde endel fra et kutt under øyet. Hele tiden holdt den unge gutten hodet til den gamle mannen. Hendene hans ble tilsølt av blod, men det brydde han seg ikke så mye om.
















Den gamle mannen var redd og forvirret. Lurte på om han hadde gjort noe galt? Han sa at vi ikke måtte gå fra ham. Vi betrygget han med at det skulle vi ikke. Jeg ringte ambulansen, som kom for å hente den gamle mannen. Kuttet under øyet var ganske stygt og måtte sys.














Ambulansepersonalet kom og gjorde jobben sin. . .! Eller gjorde de det?
De bar tydelig preg av at dette bare var en i mengden. De hadde sikkert plukket opp en "fyllik"(liker egentlig ikke det ordet, men det beskriver holdningen. . .) ørti ganger tidligere.
Men hvor blir det av mennesket midt oppi det hele?
Den gamle mannen!

Han ble jo ikke født sånn. . .
Hva hadde skjedd på veien? Hvem var han?
Kanskje han hadde mistet noen på veien, som hadde ført til at han også hadde mistet troen på livet underveis?
Kanskje han var en gammel bestefar? Ville ikke du at noen skulle hjulpet din bestefar, om det var han som hadde kommet i uføret?
Jeg beundret virkelig den unge gutten! Han var i begynnelsen av 20-årene. Han var stylet og stæsjet og så ut til å ha ganske nye klær. Der kom han løpende til. . . Han ville hjelpe! Han hadde sett MENNESKET, den gamle mannen:)

Han brøy seg virkelig om! Blodflekkene han fikk på klærne og hendene, tenkte han ikke så mye på. Vi hadde et par våtservietter i bilen, som han fikk til å tørke av hendene sine.
Ikke nok med det. . . Når han gikk så takket han oss for hjelpen! Og da mente han ikke våtserviettene. Jeg ble nesten stående å måpe. . .? Og mumlet forsiktig: Takk det samme!
Ambulansen kjørte avgårde med den gamle mannen. Og vi kjørte videre til venninnen. Ganske tankefulle kjørte vi videre. . .

16 kommentarer:

h.espe sa...

Du - for en historie!! Sitter her og får litt "frysninger", og en tåre i øyekroken. Er så lettrørd, og å høre slike historier rører virkelig ved meg. Så godt at den gamle mannen fikk hjelp av deg og den unge gutten, så godt at det var akkurat dere som passerte... Det er utrolig hvor mange som bare ville ha passert, uten å hjelpe. Tenkt tanken at det sikkert var en "fyllik" eller en narkoman. Men, de fortjener jo også hjelpen når ting går galt. Så enig, så enig med deg!!!

Åhhh så herlig at det finnes medmennesker som deg og den unge gutten!!

Ha en fortsatt flott torsdag kjære du..!!

Goklem fra Hildegunn :o)

Fjordheim sa...

Takk for at du delte denne opplevelsen med oss. Viktig å bli minnet på at vi skal bry oss om alle, ikke bare de som er som de fleste. Tror nok det er mer vanlig blandt våre nye landsmenn enn hos oss trauste nordmenn som mener vi er så snille når vi sender litt penger ut av landet. Men å hjelpe vår "nabo" er ikke så lett. I hvert fall ikke når han har "valgt" å ødelegge livet sitt. Flott at du ikke er som de fleste andre å bare kjørte videre. Fikk litt frysninger av å lese din historie jeg også.
Hvem er vår neste?
Skal til Oslo i helga og vet jeg kommer til å møte mange av de som ikke har taklet livet på samme måte som de fleste av oss gjør. Men som likevel trenger å møtes med respekt og nestekjærlighet.
Ha en flott helg :)

hvorfor ikke... sa...

Skulle bare innom og fortelle at jeg stadig sitter i trappa og tenker på deg! - ler av deg som ønsker deg trapp...men som bare har en etage...jeg syntes det er så morsomt...og veldig koselig!

- også denne flotte påminnelsen! TAKK SKAL DU HA! Vi trenger sånne påminnelser....

jeg må innrømme at jeg ikke alltid syntes det er så lett å forholde meg til tiggere og de som lever på livets skyggesider, men de trenger å bli møtt med respekt: Jeg er HELT enig med dere. Fine tanker Garden angel. Tenker også på TV serien om Siv og Knut (var det det de het?) stoffmisbrukerene som giftet seg - og fortalte en gripende historie. Jeg skriver vist reine innlegget, jeg. Men du har sagt det som trengs, føyer meg bare inn i rekken: Vær et medmenneske i dag!

Klem Torunn

Gamlå sa...

Litt av en historie dette her. Det er godt det medmennesker igjen her i denne verden. Det er altfor mange som overser slike episoder.

Nei, la oss alle stoppe opp hjelpe, slik som du og den unge mannen gjorde!!!!!!!!!!!!!!
Hilsen Gamlå

Randi sa...

Å...du jeg får frysninger nedover ryggen!!en hverdagshistorie som røre i hjerterota mi.
Så flott at det finnes sånne mennesker som deg og han gutten! Da er det håp for menneskeheten for og si det litt voldsomt!!
Jeg hadde stoppet opp, jeg klarer bare ikke å se på folk som har det vondt....men har er vi ikke så veldig plaget med fylliker eller narkomane.

Takk for ett flott og tankevekkende innlegg og takk til deg , for at du er en av de som stopper.

Go klem

Huset i skogen sa...

Får en klump i halsen når jeg leser dette. Et tankevekkende innlegg!
Alle forjener hjelp, uansett om de er uteligger eller fyllik. Så godt å høre at det fremdeles er noen som våger å hjelpe:) All ære til dere for det!

Ønsker deg en fin kveld!

hannemor sa...

For en flott, rørende og tankevekkende historie!! Mennesket bak en hendelse eller episode er det alt for mange som glemmer i våre travle, byråkratiske, detaljstyrete hverdag!!!
Så bra at dere stoppet, det er slettes ikke alle som hadde gjort det heller! Og jeg synes det er godt at noen har noe positivt å si om våre nye unge landsmenn,,,jeg synes ofte de får ufortjent mye dritt.

En stjerne i hatten til mr 20 år, og til dere som hadde tid, omsorg og tanker for alle i situasjonen!

Ha en riktig fin helg. Hilsen fra Hannemor

Two sa...

Å eg blir så glad når eg høyrer at menneska bryr seg om kvarandre, og hjelper i lag utan å kjenne kvarandre. Den gamle mannen hadde vondt, samme kva bakgrunn han hadde, så fint at de kunne SJÅ personen bak og ikkje berre dømme etter utsjånad! De gjorde ein kjempejobb!

Steinbokkjen ;o) sa...

Tuusen tusen takk for at du delte den historien. Gjekk rett inn i hjerterota mi og fekk fram tårå i krokjen ja... Me treng sånne påminningar - frykten stoppar oss, tankane/fantasien stoppar oss og då e da ekstra godt å høyra at verden e full av vidunderlege snille hjelpsomme kjærlige personar som deka!
Tusen takk for at DU e DU ;o)

Eit fint spørsmål når ein lure på ka ein ska gjera i ulike situasjonar e; ka ville kjærligheten gjort - då e da møkje lettar å ta eit valg!

Ha ei vidunderle helg ;o)
Da du sende ut - får du tbake, så du ha maaaaaaaaaaasssssssssse GODT i vente. Nyyyyt ;o)

Mummimamma sa...

Vakkert innlegg, virkelig til ettertanke!
Godt at det finnes slike som den ungen gutten og deg i denne verden!

Klem fra Vibeke

Jorunn sa...

Nå er vel det meste sagt her. Men jeg vil si litt mer om den utenlandske gutten. I hans kultur er de lært opp til å ha respekt for gamle mennesker, der har vi andre noe å lære. Tror ikke alltid grunnen er at man er redd at man ikke hjelper til, det er heller det at det blir så mye bry... Må bruke verdifull tid og sånn.. Det er sikkert noen andre som stopper! Det er en ukultur synes jeg. Og den dukker stadig opp på nye arenaer. Hvor lett er det å få med folk på dugnad f.eks? Mange vil heller betale seg fri. Ok, var kanskje en liten digresjon det her, men jeg blir så oppgitt over manglende moral og empati hos mange. Men heldigvis er det fortsatt folk igjen som deg.
Ha en fortsatt god kveld!!

Lene sa...

Heeeei :)

Ååå, så godt at dere stoppet, kjære deg! Uff, vet du - det skulle jo vært en selvfølge, men det er altså ikke alle som gjør det. Tvert imot, og ofte skyldes det at vi blir usikre - føler kanskje at vi trår over fremmede menneskers terskeler ved å hjelpe dem. Jeg har ved flere anledninger stått med fremmede mennesker i armene - ved ett tilfelle omkranset av en hel masse tilskuere, og ingen gjorde noe for å hjelpe til. Det var på Sandvika storsenter - jeg hadde poser fulle med glasstøy da jeg oppdager en ganske så stor mann som er i ferd med å segne om. folk stopper opp og glor, men ingen forsøker å hjelpe han. Jeg kastet fra meg posene (knuuus og knas) og løp bort og tok tak i ham. Han lener seg over meg - tung som rakkeren, men iblandt kommer uante krefter, og jeg klarte å holde ham oppe. Kikker fortvilet rundt meg. Duuuu - en drøss med mennesker atår bare og STIRRER på denne jenta som omtrent holder på å falle om sammen med mannen. Heldigvis kommer to sekuritasser til unsetning, vi finner ut at mannen har føling og får gitt ham litt brus og han kommer etterhvert til seg selv. Sekuritassene tar godt hånd om han, og når jeg går for å samle sammen posene mine igjen - ja DAAA kommer der flere bort for å spørre hva det var.... De fleste trodde det var hjertet - hvilket jeg og trodde først. Altså - vi blir stående i ring rundt en mann vi tror er i ferd med å dø av hjertestans.... HJELPE MEG, sier jeg!!! Ja, jeg forstår det der med å komme fremmede mennesker for nærme, men likevel......

Du, Kræsssstine!! Det er litt trangt det derre nøtteskallet - for vi er visst ofte i samme nøtteskall, du og jeg ;) Male litt er og litt der. Tusen ting på en gang - og sånn akkurat passelig mye rot, ja, fniiiis (aaaltfor mye rot for John, da). Men det blir jo så fint og flott til slutt, da. Jeg har begynt på yttergangen her, jeg - og et garderobeskap. Og så maler jeg jo meg selv mens jeg er i gang. Lys antikk både her og både der ;))

Men pause nå i helgen, da. Har avlastningsbesøk, så da får vi finne på noe annet kos. Mulig vi drar ut på fjorden i morgen om sola skinner (og det gjør den jo).

Riktig så god helg ønskes også over elva!!! Koos dere, hele gjengen :)

Goood klem fra meg :)

Tiril sa...

Hatten av for deg!!!
Men etter å ha lest alle kommentarene du har fått,
blir jeg rørt og glad når dere er medmennesker alle sammen.En tankevekker til oss alle, ikke bare overse, men gjøre som deg og denne unggutten,
Ha en fortjent fin helg.

Trines Hus og Hage sa...

Hei!
Å, så godt at det finnes noen der ute som viser nestekjærlighet! Nesten som den barmhjertige samaritan dette... Jeg ble helt rørt av det du skriver, og vil takke deg for denne tankevekkende historien om viktigheten av det å være god mot de rundt oss. Må si det innledende bildet på bloggen din med teksten til grep meg også.
Du skrev så god hilsen på bloggen min at jeg måtte bare innom deg en sen kveldstime. Vi snakkes! Trine

Anniche ♥ Annas Rom sa...

Oj , dette var litt av en historie!!
Må bare føye meg i rekken her av jenter som hedrer deg og innsatsen din :)
Godt det finnes mennesker som deg - og den unge gutten -
og hans oppmerksomhet og hjelsomhet burde også sette en "støkker " i oss alle !!!
Som du skriver i innlegget over , så er jeg ikke i tvil om at det er mange som bare "kjørte" videre ....sikkert med langt blikk , men utover det ..

klem

Magdalena sa...

du har en riktig fin blogg....
kommer snart igjen til deg, klemmer og god sommer~~~